Når elever synes det er vanskelig å skrive leselig og rimelig raskt, kan det være en betydelig ulempe for dem på skolen. Vi ser på hvordan SENCOer kan organisere ekstra støtte

Skriveferdigheter (del to)

Mange barn med skrivevansker har dysleksi og/eller dyspraksi (utviklingskoordinasjonsvansker) − disse tilstandene oppstår ofte sammen og påvirker alle aspekter av et barns liv, både i skolen og utenfor. Det er derfor viktig at skoler og ungdomsmiljøer er i stand til å identifisere vanskeligheter på dette viktige området og iverksette passende tiltak der det er nødvendig.

Se opp for elever som har problemer med:

• kasting og fangst
• dans/musikk og bevegelse
• manipulering av små gjenstander (bygge klosser, stikksager)
• kle av/på
• ved å bruke bestikk, saks, linjal, setsquare
• håndskrift
• organisere seg selv og arbeidet deres
• sekvensering
• lateralitet (kjenne venstre fra høyre)
• følger flere instruksjoner.

Elever med motoriske koordinasjonsvansker kan også ha dårlig holdning og begrenset kroppsbevissthet, bevege seg klosset og virke klønete; dette kan være spesielt merkbart etter en vekstspurt. De kan også bli lettere slitne enn andre barn. Når det gjelder skriving, må lærere tenke på:

• elevens sittendeposisjon: begge føttene på gulvet, passende bord/stolhøyde, skrånende skriveflate kan hjelpe
• å forankre papiret/boken til bordet for å unngå å skli; å gi en 'pute' å skrive på kan være en hjelp − et gammelt magasin, brukt papir stiftet sammen, osv
• skriveredskapet − grepet (prøv forskjellige størrelser på penn/blyant og forskjellige typer 'grep' tilgjengelig skjema LDA osv.); unngå bruk av blyant eller penn med hard spiss
• som gir muligheter for å øve på håndskriftmønstre og bokstavforming
• å gi linjer for å fortsette å skrive rett
• begrense mengden skriving som kreves − tilby ferdigtrykte ark eller alternative metoder for opptak
• ved hjelp av overlegg og klikkernett
• undervisning av tastaturferdigheter.

Det er mange publiserte programmer tilgjengelig for bruk med grupper av elever som trenger ekstra hjelp til å utvikle koordinasjonsevner. I SEN Coordinators File utgave 26 beskrev Wendy Ash «Fun Fit»-programmet som hun brukte på skolen med stor effekt. Programmet er designet for å bli organisert og overvåket av SENCO, men faktisk levert av TA-er, ved bruk av den typen utstyr og apparater som finnes på de fleste skoler.

Strukturen er fleksibel, med økter som varer i ca. 20 minutter og er holdes tre eller fire ganger hver uke – ofte som en del av "frokostklubben". Ferdighetene som tas opp inkluderer grovmotoriske ferdigheter som ballferdigheter;balansere; hopping; hopper; galopperende; hopper over; og finmotorikk som å holde og manipulere små gjenstander; øye-hånd koordinering; ved å bruke begge hendene sammen.

Utformingen av bokstaver er et veldig spesifikt område for ferdighetsutvikling og gir muligheter for å øve − uten å gjøre det til et tungt ork − kan være en del av løsningen.

Presisjon undervisning er et godt eksempel på distribuert praksis og kan inkludere øvelser som ett minutts daglig øvelse for å se hvor mange b- og d-ord barnet klarer å skrive. Denne typen trening gir barnet umiddelbar tilbakemelding og fokuserer alltid på suksess. Fremdriften kan enkelt overvåkes ved å holde en daglig telling eller ved å bruke et ukentlig probeark. Å praktisere holoalfabetsetninger kan også være nyttig, da disse inneholder de 26 bokstavene i alfabetet:

Den raske brunreven hoppet over den late hunden.

De fem bokse-trollmennene hoppet raskt.

Foreldre kan også bli vervet for å oppmuntre til skrivetrening hjemme; små barn, kan glede seg over å tegne/male mønstre (en våt pensel på tørre betongplater) og øve på bokstaver - sørg for at foreldrene har et "krybbeark" som viser riktig form. Når barn blir eldre kan det forventes at de skriver sine egne navn i bursdagskort og takkekort; skrive en handleliste; holde en feriedagbok; lage en utklippsbok med merketinnganger; skrive ut oppskrifter. Imponer foreldre og omsorgspersoner viktigheten av å gjøre disse aktivitetene morsomme, og alltid berømme barnet for innsatsen.

I leksjonene må barn få muligheter til å skrive, men med en erkjennelse av at andre former for opptak vil hjelpe dem å oppnå og opprettholde selvtillit. Gi alfabetstrimler og ordbanker for skriving (vi skal se på stavemåten neste uke):

Aa Bb Cc Dd Ee Fe Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn ​​Oo Pp Qq Rr Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz

Men sørg også for at det finnes andre måter å ta opp på, f.eks.:

• bruke en båndopptaker
• ta bilder med en digital kamera og legge til tekst
• ved hjelp av et videokamera
• lage et opptak ved hjelp av datamaskin og webkamera
• verbale svar, presentasjoner, rollespill
• lage et storyboard eller plakat
• ta opp informasjon i en tabell.

Det finnes et utvalg programvare av god kvalitet som hjelper barn med å ta opp, f.eks. Penfriend. Som en få bokstaver skrives, vises en liste i det flytende vinduet med ord som programmet tror du skal skrive. Hvert valg er oppført sammen med funksjonstasten (f1 til f12) som du kan trykke for å fullføre ordet. Dette gjør skrivingen mye raskere for uerfarne maskinskrivere. En nyttig funksjon er at den vil si ut hver bokstav etter hvert som den skrives, eller ordet hvis funksjonstasten trykkes. Når et punkt er nådd helesetningen leses opp. Hvis en tekstblokk er uthevet, vil den lese alt opp for eleven. Se på Wordbar og teksthjelp også. www.inclusive.co.uk

Finn ut mer:

Denne utgaven av e-bulletin ble først publisert i Februar 2008

Om forfatteren: Linda Evans er forfatteren av SENCO Week. Hun var lærer/SENCO/rådgiver/inspektør, før hun begynte i forlagsverdenen. Hun jobber nå som frilansskribent, redaktør og deltidsskolelærer.